Studiehandbok 2009/2010

Formålet med emnet er å gi studentane ei innføring i den internasjonale maktkampen i vår nære fortid. Drivkrefter, hovudaktørar og sentrale arenaer i det internasjonale spelet om hegemoni og ressursar vert analyserte. Stor vekt ligg på den globale supermaktsrivaliseringa under den kalde krigen, men om lag ein tredel av emnet dreiar seg om Noregs tilhøve til omverda og dei prioriteringar denne småstaten følgde i sin utanrikspolitikk.

Stormaktsbolken tar for seg ulike verdsdelar: Europa med vekt på Marshallplanen, NATO og delinga av Tyskland; Asia som stormaktsarena med regionale aktørar som Japan og Kina og konfliktane i Korea, Vietnam og Afghanistan; Afrika med vekt på den sørlege delen av kontinentet; Sør-Amerika med vekt på Cubakrisa og Midtausten med vekt på Israel–Palestinakonflikten. Den andre hovudbolken, Noregs utanrikspolitikk, er konsentrert om tre dimensjonar: Posisjonen som småstat i duellen mellom aust og vest under den kalde krigen, tilhøvet til den tredje verda med vekt på norsk u-hjelpspolitikk og for det tredje norsk suverenitetshevding over råvareressursar komprimert i stikkorda kontinentalsokkel/olje og hav/fisk.

Våren 2010 vert emnet tilbode med forelesningar og som nettstudium. Det vert utarbeidd studiespørsmål til pensum for å lette tileigninga av stoffet – og som underlag for kollokviegrupper som studentane sjølve organiserer.

Studentane blir fordelte i basisgrupper à 3–4 for gjennomføring av mappeevalueringa (sjå nedafor). Kvar gruppe får ein faglærar som rettleiar, som godkjenner arbeidskrava og gir fagleg tilbakemelding på oppgåveutkast og kommentarar (responsar) til medstudentar.

All innlevering av oppgåveutkast m.m. skjer i Fronter. Det er derfor ein føresetnad at studenten er kjend med elementær internettbruk (navigering i nettlesar, t.d. Microsoft Explorer, bruk av diskusjonsforum, opp- og nedlasting av filer). Det blir gitt innføringskurs i desse teknikkane ved semesterstart, og det blir lagt ut detaljerte rettleiingar på nettet.

Følgjande arbeidskrav skal gjennomførast:

1. Skrive to prosessoppgåver i samsvar med nærare oppsette formkrav og framdriftsplan. Ei prosessoppgåve skal ha eit omfang på ca 11 000 teikn utan mellomrom.

2. Skrive kortare kommentarar (responsar) til prosessoppgåver frå to medstudentar. Ein kommentar skal ha eit omfang av 2000-3000 teikn utan mellomrom.

3. Skrive eit refleksjonsnotat, som skal innehalda korte evalueringar av undervisning, pensum, oppgåve- og kommentarskriving, administrative tenester og generelle kommentarar til opplegget på fagemnet.

Ei av prosessoppgåvene skal bearbeidast til sluttoppgåve etter kommentar frå medstudentar og faglærar. Sluttoppgåva skal også ha eit omfang av om lag 11 000 teikn utan mellomrom. Sjå under "Vurdering og eksamen".

Detaljane i arbeidskrava (formelle krav til utforming m.m.) blir gitt i eige skriv før kvart emne startar.

Arbeidskrava og eksamen må gjennomførast i same semester.

Arbeidskrava blir vurdert til godkjent/ikkje godkjent. Ein student som får ikkje godkjent på eitt eller fleire element i arbeidsmappa, får høve til å forbetre elementet til godkjent nivå same semester. Alle arbeidskrav må vere godkjende for at studenten skal kunne gå opp til eksamen.

Karakter i emnet blir fastsett på grunnlag av:

1. Ei vurdering av sluttoppgåva (tel om lag ¾ av denne delen) og dei kommentarane (responsane) studenten har gjeve til andre studentar (tel om lag ¼ av denne delen). Samla tel denne delen 60 prosent.

2. Ein eksamen på 6 timar utan hjelpemiddel og under tilsyn. Denne delen tel 40 prosent. Studentar som ved særskilde omstende ikkje har høve til å møte i Volda, må søkje skriftleg om å gjennomføre eksamen ved ein institusjon med eksamensrett innan 1. september for haustsemesteret og 15. januar for vårsemesteret.

Det blir gitt ein bokstavkarakter i emnet. Skalaen går frå A–F, der E er siste ståkarakter.

I. Stormaktspolitikk

Hanhimäki, Jussi og Odd Arne Westad: The Cold War. A History in Documents and Eyewitness Accounts. Oxford: Oxford University Press 2005 (694 s). [Boka er i det alt vesentlege ei dokumentsamling og rundt rekna halvparten av sidetalet vil inngå i pensum.]

Lundestad, Geir: Øst, vest, nord, sør. Hovedlinjer i internasjonal politikk etter 1945. Oslo: Universitetsforlaget 2004 (305 s). [Ny åtgåve kjem ifølgje forfattaren i 2010.]

Melle, Oddbjørn: Supermakter og kald krig-arenaer. Vestens globale hegemoni møte med kommunisme, nasjonalisme og islamisme. Oslo: Abstrakt forlag 2008: 45–404 (359 s).

Westad, Odd Arne: The Global Cold War. Third World Interventions and the Making of Our Times. Cambridge: Cambridge University Press 2005: Kapittel 6: The crisis of decolonization: Southern Africa, s. 207–249 (42 s).

II. Norsk utanrikspolitikk

Berg, Roald (red.): Selvstendig og beskyttet. Det stormaktsgaranterte Norge fra Krimkrigen til NATO. Bergen: Fagbokforlaget 2008: 61–151 (90 s).

Eriksen, Knut Einar og Helge Øystein Pharo: Kald krig og internasjonalisering 1949–1965. Norsk utenrikspolitikks historie. Bind 5. Oslo: Universitetsforlaget 1997: Del I, kapittel 3: Norge i NATO: allianse med forbehold: 85–105 (20 s); kapittel 7: Vestlig foregangsland – bistand og avkolonisering 1949–55: 169–189; Del II, kapittel 8: Sterkere engasjement utenfor Europa 1955–65: 381–403 (62 s).

Eriksen, Tore Linné Eriksen: Solidaritet med begrensninger. Norge og det sørlige Afrika. I: Einar Niemi og Christine Smith-Simonsen (red.): Det hjemlige og det globale. Festskrift til Randi Rønning Balsvik. Oslo: Akademisk publisering 2009: 213–230 (17 s).

Riste, Olav: Isolasjonisme og stormaktsgarantiar. Norsk tryggingspolitikk 1905–1990. Forsvarsstudier 3/1991. Oslo: Institutt for forsvarstudier (43 s).

Rottem, Svein Vigeland, Geir Hønneland, Leif Christian Jensen: Småstat og energistormakt. Norges sikkerhetspolitiske rolle i nord. Bergen: Fagbokforlaget 2008 (136 s).

Sverdrup, Jakob: Inn i storpolitikken 1940–1949. Norsk utenrikspolitikks historie. Bind 4. Oslo: Universitetsforlaget 1996: Del II, kapittel 6: Fra krig til fred: 183–198; Del III, kapittel 6: Skandinavisk eller atlantisk?: 303–341; Del IV: Fra nøytralitet til allianse: 343–349 (59 s)

Tamnes, Rolf: Oljealder 1965–1995. Norsk utenrikspolitikks historie. Bind 6. Oslo: Universitetsforlaget 1997: Del II, kapittel 2: 1972 og 1994: To møter med Europa: 153–183; kapittel 5: EØS og VEU – halvt med: 228–246; Konklusjon. Det nasjonale i det internasjonale: 467–471 (42 s)

Tjelmeland, Hallvard: Ein norsk sonderweg i internasjonal politikk etter 1945? Ei kritisk drøfting av Ristetradisjonen. I: Einar Niemi og Christine Smith-Simonsen (red.): Det hjemlige og det globale. Festskrift til Randi Rønning Balsvik. Oslo: Akademisk publisering 2009: 71–88 (17).

Studieprogrammet vert evaluert i samsvar med HVO sitt kvalitetssikringssystem.