Studiehandbok 2009/2010

Formålet med emnet er å framheve særdrag ved og mangfaldet innanfor det norske kystsamfunnet både i førindustriell tid og tidleg moderniseringsfase. Dette vert gjort gjennom samanlikning av ulike regionar, nokre av dei også utanfor landegrensene. Vekta vil her ligge på:

a) Skilnader mellom kysten og områda lengre inne.
b) Skilnader mellom ulike delar av kysten.
c) Skilnader i høve til nokre andre kystområde kring Nordsjøen.

Det viktigaste er likevel ikkje å kartlegge slike særdrag og skilnader, men å prøve å forklare dei. Hovudvekta vil ligge på det økonomiske, men vi legg også vekt på sosiale og kulturelle tilhøve. Grunnstammen i litteraturen omhandlar heile distrikt, med særleg vekt på Møre og Romsdal, Nordland-Troms og Kattegat-Skagerrak-kysten. Vi trekker òg inn komparativ metode og sosioøkonomiske teoriar.

Emnet er delt i 10 faglege tyngdepunkt. Dei første går inn på grunnleggande metode og teoriar, særleg om førindustriell bondeøkonomi. Vidare tek fleire tyngdepunkt for seg ulike delar av kysten. I dei siste kjem ein inn på sentrale moment kring tidleg modernisering i kystøkonomien.

Det blir gjeve førelesingar og seminar knytt til kvart enkelt av dei faglege tyngdepunkta i emnet hausten 2009. Emnet kan takast av nettstudentar same hausten. Det er ikkje tilbod om dette emnet våren 2010.

Innhaldet i emnet blir i tillegg formidla og utdjupa gjennom skriftlege s.k. «nettleksjonar» à 5–10 sider, som blir distribuert via internett. Faglærarane har utarbeidd to slike leksjonar til kvart tyngdepunkt.

All undervisning har elles som føresetnad at studentane på førehand set seg inn i det aktuelle temaet i pensumet, og førebur seg til dei problemstillingane som blir tekne opp.

Alle studentar som tek emnet, blir fordelte i basisgrupper á 3-4 for gjennomføring av mappeevalueringa (sjå nedafor). Kvar gruppe får ein faglærar som rettleiar, som godkjenner arbeidskrava og gjev fagleg tilbakemelding på oppgåveutkast og kommentarar til medstudentar.

All innlevering av oppgåveutkast m.m. skjer i Fronter. Det er derfor ein føresetnad for å kunne studere historie i Volda at studenten er kjend med elementær internettbruk (navigering i nettleser, t.d. Microsoft Explorer, bruk av diskusjonsforum, opp- og nedlasting av filer). Det blir gjeve innføringskurs i desse teknikkane ved semesterstart, og det blir lagt ut detaljerte rettleiingar på nettet.

Studentane sitt arbeid gjennom heile semesteret blir lagt til grunn for vurderinga i emnet. Følgjande arbeidskrav skal gjennomførast:

1. Skrive to prosessoppgåver i samsvar med nærare oppsette formkrav og framdriftsplan. Ei prosessoppgåve skal ha eit omfang av ca 11 000 teikn utan mellomrom.

2. Skrive kortare kommentarar (responsar) til prosessoppgåver frå 2 medstudentar. Ein kommentar skal ha eit omfang av 2000-3000 teikn utan mellomrom.

3. Studentar som ikkje tek del i minst 80% av forelesningar og seminar samt nettstudentane, må gjennomføre ein 4 timars individuelt prøve på Fronter.

4. Skrive eit refleksjonsnotat som skal innehalda korte evalueringar av undervisning, pensum, oppgåve- og kommentarskriving, administrative tenester og generelle kommentarar til opplegget på fagemnet.

Ei av prosessoppgåvene skal bearbeidast til sluttoppgåve etter kommentarar frå medstudentar og faglærar. Sluttoppgåva skal også ha eit omfang av om lag 11 000 teikn utan mellomrom. Sjå under "Vurdering og eksamen".

Detaljane i arbeidskrava (formelle krav til utforming m.m.) blir gjevne i eige skriv før kvart emne startar.

Arbeidskrava og eksamen må gjennomførast i same semester.

Arbeidskrava blir vurdert til godkjent/ikkje godkjent. Ein student som får ikkje godkjent på eitt eller fleire element i arbeidsmappa, får høve til å forbetre elementet til godkjent nivå same semester. Alle arbeidskrav må vere godkjende for at studenten skal kunne gå opp til eksamen.

Endeleg vurdering i emnet skjer på grunnlag av ei mappe med to element;

· sluttoppgåva (tel omlag 3/4 av karaktergrunnlaget), sjå "Arbeidskrav" og

· dei kommentarane (responsane) studenten har gjeve til andre studentar (tel omlag 1/4 av karaktergrunnlaget), sjå "Arbeidskrav".

Teori og generell innføring

Kjeldstadli, Knut. 1988. Nytten av å sammenlikne, Tidsskrift for samfunnsforskning: 435–448.

Dyrvik, Ståle. 1989. Komparasjon på regionnivå. I: Byrkjeland og Engesæter (red.): Kvar i sin dal. Komparasjon som metode i lokalhistoriske studier. Trondheim: 55–60.

Døssland, Atle. 1989. Komparasjon i fylkeshistorie, smst.: 61–71.

Solhaug, Trygve. 1976. Kulturformer, økonomiske og sosiale mekanismer i det førindustrielle fiskernorge, Heimen 4: 201–218.

Sandnes, Jørn. 1981. Totalhistorie og mentalitetshistorie. Litt om Annales-skole og norsk agrarhistorisk – lokalhistorisk tradisjon. Heimen 1: 561–568.

Nedkvitne, Arnved. 1991. Mentalitetshistorie - en historiografisk blindgate?(bokomtale om religiøs mentalitet i franske kystsamfunn), Historisk tidsskrift 1 særleg: 66–68.

Tveite, Stein. 1977. Lokale og regionale særtrekk i indre norsk historie. I: Edgard Hovland (red.): Folket, bygda og historia. Bergen: 27–38.

Framstillingar som omhandlar fleire norske regionar

Nedkvitne, Arnved. 1988. "Mens Bønderne seilte og Jægterne for". Nordnorsk og vestnorsk kystøkonomi 1500-1730. Oslo: 23–44, 197–341, 542–549, 589–598.

Nedkvitne, Arnved. 1987. Fiske og jordbruk langs kysten fra middelalder til 1800-tallet.” I: Ingvild Øye (red.): Kystliv. Onsdagskvelder i Bryggen Museum III: 72–88

Tranberg, Anna og Knut Sprauten (red.). 1996. Norsk bondeøkonomi 1650-1850. Oslo: 7–46, 64–81, 96–168. (artiklar av Anna Tranberg, Ove Bjarnar, Gustav Sætra, John Ragnar Myking, Atle Døssland, Knut Sprauten og Øystein Bottolfsen. Artiklar om Hedmark, Eiker, Agder, ”Strilelandet”, Møre og Romsdal, Trøndelag og Lofoten og Vesterålen.)

Tranberg, Anna. 1997. Markedsorienterte bondenæringer i Norge på 1700-tallet. Bol og by. Landbohistorisk tidsskrift 2: 106–127.

Døssland, Atle.2001. In the shadow of the town. Counter-culture and market economy in Northern and Middel Hordaland in the eighteent century. I: Eliassen, Mikkelsen og Poulsen red.): Regional integration in early moderen Scandinavia. Odense: 247–262.

Wicken, Olav. 1995. Norsk fiskeriteknologi – politiske mål i møte med regionale kulturer. STEP rapport nr. 17, 1994. http://www.step.no/reports/Y1994/1794.pdf

Wicken, Olav. 1997. Regionenes industrialisering – et historisk perspektiv. I: Arne Isaksen (red.): Innovasjoner, næringsutvikling og regionalpolitikk. Høyskoleforlaget: 80–111.

Johansen, Karl Egil. 1999. Moderniseringa av norsk fiske ca. 1880-1920. I: Årbok. Noregs Fiskerimuseum: 47–109.

Johanesen, Karl Egil. 1996. Ein sjølveigande og egalitær norsk fiskarstand? Eigedomstilhøva i dei nord-norske og vest-norske fiskeria. Heimen 4: 301–310.

Christensen, Pål og Bjørn-Petter Finstad. 1998. Regionale forskjeller mellom nord og vest i norske fiskerier. En kritisk kommentar til Karl Egil Johansen. Heimen 2: 123–132.

Johansen, Karl Egil. 1998. Ulikskapar i dei nordnorske fiskeria. Heimen 4: 303–308.

Elstad, Åsa. 2000. Kultur- og kjønnsperspektiv på fiserihistoria. I: Finstad, Haaland, Shwach (red): ”…en af Landets betydeligste Næringsveie”: 72–82

Johansen, Karl Egil. 1992. ’Gudsfrykt med nøysemd’. Levestandard og livsstandard i Kyst-Noreg. I: Arnljot Løseth og Per Sæther (red.): Kystkultur – særpreg og mangfall, Volda: 51–62.

Møre og Romsdal

Døssland, Atle. 1990. Med lengt mot havet. Fylkeshistorie for Møre og Romsdal bd. I 1671-1835: 82–132, 146–170, 248–285, 328–484, 505–509.

Sundt, Eilert. 1859. Harham. Et exempel fra fiskeridistrikterne. Ny utgåve 1975: Eilert Sundt: Verker i utvalg 3, s. 141–188 og 211–230. (Også som eiga bok: Eilert Sundt: Harham 1971 med innleiing av Stein Ugelvik Larsen. I denne utgåva vert dei aktuelle sidene: 49–105 og 137–160.

Døssland, Atle. 1992a. Ein sams kultur på Mørekysten i førindustriell tid? Heimen 4: 227–235.

Løseth, Arnljot. 1988. Næringskombinasjonen jordbruk – fiske i Herøy på 1800-talet. Folk og Fortid. Tidsskrift for Herøy Sogelag: 64–73.

Løseth, Arnljot. 1991. Nordvestlandet - egalitært eller stratifisert? I: Marthinsen/Winge (red.): Bygdesamfunnet - en sammensatt helhet: 149–166.

Indresøvde, Harald. 1980. Utviklinga av fisket på Sunnmøre og Nordmøre i tida 1860–1910. I: Stein Ugelvik Larsen og Lars Ørstavik (red.): Fra Sunnmøres moderne historie. Bergen: 54–89.

Nordland-Troms

Bratrein, Håvard Dahl. 1992. Kystkultur og kystsamfunn i Nord-Norge. Heimen 4: 217–226.

Nedkvitne, Arnved. 1991. Økonomisk modernisering og urbanisering i Nord-Norge 1500-1789. Historisk tidsskrift 4: 566–581.

Høgsæt, Ragnhild. 1991. Var modernisering til fordel for nordlendingane, eller hadde de gode grunner for å motarbeide den? Historisk tidsskrift 4: 582–585.

Elstad, Åsa. 1991. Menatlitet og økonomi - Nord-Noreg 1750-1950. Historisk tidsskrft 4: 586–603.

Fulsås, Narve. 1987. Hushaldsøkonomi og kapitalistisk økonomi i Nordland, 1850–1950. Historisk tidsskrift 1: 28–52.

Kattegat-Skagerrak-kysten

Holm, Poul. 1991. Kystfolk. Kontakter og sammenhænge over Kattegat og Skagerrak ca. 1550-1914. Esbjerg: 29–50, 101–117, 132–146, 181–233.

Nedkvitne, Arnved. 1993. Melding av Poul Holm: Kystfolk. Kontraster og sammenhænge over Kattegat og Skagerak ca. 1550-1915. Historisk tidsskrift 1: 124–129.

Bråstad, Kjell J. 1992. Norsk kystkultur - én kultur? Skagerkakkysten. Heimen 4: 236–242.

Lillehammer, Arnvid. 2000. Skottar og hollendarar på Agder- og Rogalandskysten. I: Kontakter mellom Agder og Holland på 1600- og 1700-tallet. Seminarrapport Flekkefjord Museum: 4–24.

Hundstad, Dag. 2005. Det sørlandske uthavnsamfunnet – en maritim monokultur. Heimen 1: 3–19.

Nordsjøperspektiv

Joensen, Jóan Pauli. 1987. Fra bonde til fisker. Torshavn. Kap. ”Det gamle bondesamfund”, ”Jordbrug og fiskeri”, ”Sluppfiskersamfundet” og ”Sammenfatning”: 25–54, 85–102 og 134–138.

Thompson, Paul. 1983. Fishing communities and the developing exploitation of the sea’s resources. I: Paul Thompson m.fl.: Living the Fishing. London: 10–36.

Holm, Poul. 1989. Moderniseringen af fiskeriet. Den skandinaviske og den britiske modell. Sjæk’len: 53–65.

Haaland, Anders. 2005. Eksport frå fiskarbonden. Norsk fiskerinæring 1905–2005, del I. Kysten 1: 17–22.

Emnet vert evaluert i samsvar med HVO sitt kvalitetssikringssystem.

Innhald i og gjennomføring av emnet vert evaluert av fagutvalet ved instituttet og gjennom refleksjonsnotat (sjå arbeidskrav 4 ovafor). Det vert lagt opp til meir omfattande spørjeskjemaevalueringar ved deltakande studentar minst kvart tredje år.