Studiehandbok 2004/2005

Målet med Informasjonsutdanninga er å

• kvalifisere til informasjonsarbeid spesielt i offentleg sektor, men og i organisasjonar og private føretak.
• gi studentane analytiske reiskapar som gjer dei i stand til å tolke og forstå informasjonsfaglege problemstillingar, og kunne kople teori med praktisk arbeid.
• gjere studentane i stand til å definere problem og målsetjingar, vurdere ulike verkemiddel og gjennomføre konkrete informasjonstiltak.
• gi studentane eit medvite forhold til tale-, bilde- og skriftspråk.

Bachelorgraden i informasjon ved Høgskulen i Volda gir i alt 180 studiepoeng og er sett saman slik:
Informasjon: 90 studiepoeng
Medievitskap: 45 studiepoeng
Journalistikk: 15 studiepoeng
Andre, valgfrie fag: 30 studiepoeng

Studielaup:

1. år:
Haust:
-Informasjon 1: innføring, teori og praksis (15 stp)
-Medievitskap 1 (15 stp)

Vår:
-Informasjon 2: organisasjon, kommunikasjon og teknikk (15 stp)
-Medievitskap 2 (15 stp)

2. år:
Haust:
-Journalistikk 1 (15 stp)
-Medievitskap 3 (15 stp)

Vår:
-Informasjon 3: samfunnskunnskap, makt og retorikk (15 stp)
-Valfri emne (15 stp)

3. år:
Haust:
-Informasjon 4: Roller, evaluering og prosjekt (15 stp)
-Valfri emne (15 stp)

Vår:
-Informasjon 5: Bacheloroppgåve og praksis (30 stp)

Dei valfrie emna vert fastsett etter samråd med avdelinga i samband med oppsett av utdanningsplan.

Informasjonsutdanninga kvalifiserer for Informasjonsfagleg arbeid i offentleg forvaltning og i private organisasjonar og bedrifter. Utdanninga gir studentane analytiske reiskapar som både gjer dei i stand til å tolke og å forstå informasjonsfaglege problemstillingar, og til å kople teori med praktisk arbeid. Studentane skal bli i stand til å definere problem og målsetjingar, vurdere ulike verkemiddel og gjennomføre konkrete informasjonstiltak. I dag har informasjonsmedarbeidaren ofte ein rådgivande funksjon knytt til leiinga i ulike organisasjonar og føretak. Studiet legg difor vekt på at studentane må kunne analysere kritisk kva som er kommunikasjonsproblem, og kva ein organisasjon må løyse på andre måtar. Slike analysar skal gi grunnlag for å kunne setje ut i livet informasjons- og kommunikasjonstiltak retta mot samfunnet rundt og eigen organisasjon. Utdanninga vil òg vere ei god spesialisering kombinert med andre samfunnsvitskaplege eller humanistiske fag.

Teori: Evalueringa skjer gjennom skuleeksamen, heimeeksamen, oppgåveskriving, munnleg høyring og bacheloroppgåva. Sjå dei ulike emna for vurderingsform for kvart tilfelle.

Praksis: Alt arbeid i den interne praksisen vert godkjend av praksisansvarleg ved utdanninga. Arbeidet skal vere godkjend for å gå vidare til neste praksisperiode. Den eksterne praksisen vert evaluert i samarbeid mellom skulen og praksisrettleiar på praksistaden.

Fagevaluering: Utdanninga har ei jevn evaluering av utdanninga gjennom møter kvar veke med studentane, vekemøter. Fagutvalet har timeplanfesta møte tre gonger i semesteret, og kan kallast saman oftare om naudsynt. Så langt det er praktisk mogleg vert det og gjennomførd helskaplege evalueringar av kvar praksisperiode og kvart emne.