Studiehandbok 2004/2005

1968 ble et år hvor mange verden over opplevde at deres samfunn var i ferd med å gå i oppløsning, en situasjon preget av indre konflikter, voldelige opptøyer og en intens motsetning mellom generasjonene. De største og mest synlige motsetningene fant man i USA, men også de fleste vestlige land fikk oppleve mange av de samme konfliktene og etterdønningene. Sterkest ga dette seg uttrykk i Frankrike (hvor studentopprøret gikk inn i en lang revolusjonær tradisjon som gikk tilbake til 1789), Tyskland, og Italia, men også i England hvor ellers sindige briter fikk sin variant av opprør blant ungdom og dem som forfektet en alternativ kultur til den etablerte. Også de kommunistiske land og den tredje verden opplevde studenturo og oppstand med både kortsiktige og langsiktige virkninger. Emnet har til hensikt å belyse medienes rolle i de globale begivenhetene i året 1968. Emnet legger vekt på å betrakte det såkalte 1968-opprøret i et komparativt og globalt perspektiv. Samtidig som det fokuseres på fellestrekk, blir det også lagt vekt på de mange forskjellene, hvor spesielle forutsetninger og årsaksforklaringer i forhold til det enkelte land blir behandlet. Emnet fokuserer gjennom en egen emneoppgave spesielt på hvordan det globale og det lokale 1968-opprøret som begivenheter ble oppfattet og formidlet i norsk offentlighet og medier.

Forelesninger i kombinasjon med dialogpreget film, gruppe, og temaseminar.

Mappeevalueringen i emnet MEH-201 Internasjonal mediehistorie - Mediene i 1968-opprøret gjennomføres på følgende måte: Studentene må levere 1 emneoppgave innen en oppgitt frist, og må delta på et avsluttende fellesseminar i emnet. Oppgavesettet til emneoppgaven deles i starten av semesteret og besvarelsen skal leveres til endelig vurdering til oppgitt frist mot slutten av semesteret. Emnet avsluttes med muntlig eksamen der både emneoppgave og pensumlitteratur kan gjøres til gjenstand for prøving.

1. Hver student skal skrive 1 emneoppgave som skal ha et omfang på ca/inntil 15 sider med linjeavstant 1,5. Oppgaven skal følge de formelle kravene til utforming som er gitt i egen instruks som blir delt ut ved studiestart. Emneoppgaven er knyttet til resepsjonen av 1968-oppprøret i norske medier og basert på primærkilder. Det blir laget oppgavetekster som blir delt ut ved starten av semesteret, og studentene må innen fastsatte frister gi melding til faglærer om valg av oppgave. Ferdig utkast til oppgave legges ut i egne grupperom i Classfronter, og legges sammen med kommentarer fram på et fellesseminar mot slutten av semesteret. Deltakelse på fellesseminaret er et arbeidskrav (se etterfølgende pkt. 2 og 3).
2. Hver enkelt student skal skrive korte kommentarer til utkast til emneoppgavene for inntil 4 medstudenter. Disse kommentarene skal være på inn til ½ side, og skal leveres til gitte frister (se semesterplanen). Alle legger både oppgaveutkast og kommenter ut på sine grupperom og i innleveringsmappen i Classfronter.
3. Hver student skal levere et anonymt evalueringsskjema om studieemnet. Skjemaet er lagt ut på Classfronter. Levering av evalueringsskjema er et arbeidskrav i emnet og må være gjennomført for å kunne gå opp til eksamen. Studentene leverer egenmelding til faglærer om at anonym evaluering er gjennomført.
4. Emneoppgaven skal etter at kommentarer fra medstudenter og faglærer er tatt hensyn til leveres inn for vurdering.
5. Studenten skal gjennomføre en individuell muntlig eksamen. Eksamen blir gjennomført straks emneoppgaven er innlevert i slutten av semesteret.

Ved semesterslutt skal hver students «mappe» i emnet inneholde:

a) Inntil 4 kommentarer til medstudenter á inn til ½ side i samsvar med pkt. 2 over.
b) Deltakelse og framlegging av egen emneoppgave i fellesseminar
c) 1 egenmelding om levering av anonym evaluering av emnet er gjennomført i samsvar med pkt. 3 over, og
d) 1 ferdig emneoppgave i samsvar med pkt 4 over
e) 1 individuell muntlig eksamen i samsvar med pkt. 5 over.

Den enkelte student er selv ansvarlig for at hun/han fyller arbeidskravene ovenfor for å kunne bli evaluert etter ordninga.

Til endelig vurdering og karakterfastsettelse skal følgende innhold leveres inn:

1. Den ferdige emneoppgaven.

Det blir gitt karakter på emneoppgaven. Muntlig eksamen blir brukt til å justere endelig karakter i emnet. Kandidaten kan bli prøvd i alle deler av emneoppgave og pensumlitteratur. Karakterskala A til F blir benyttet.

Hovedbøker

Carole Fink, 1968: The World Transformed. Cambridge 1998. (501 sider).

Charles Kaiser, 1968 in America : music, politics, chaos, counterculture, and the shaping of a generation. New York 1988. (300 sider)

Hans Fredrik Dahl, Mediehistorie – Historisk metode i mediefaget. Oslo 2004. (144 sider).

Henrik Grue Bastiansen og Hans Fredrik Dahl, Norsk Mediehistorie. Kapittel 6. Oslo 2003. (103 sider)

Artikkelkompendium

Utvalgte artikler i Guri Hjeltnes (red.) Universitetet og studentene. Opprør og identitet. Forum for universitetshistorie. Skriftserie 4/1998.

1. Sven-Oluf Josefsson, 1968 – ett avgörandande år för det svenska universitetet och dess studenter, s. 46-51. (6 sider)

2. Steven B. Jensen, Om 1968 og det danske studentopprøret, s. 105-110. (6 sider)

3. Anders Haaland, Studentrevolusjon – særtrekk ved den norske utviklingen (særlig om marxist-leninistenes rolle), s. 167-173.

Repstad, Pål, Mangfoldet bak sekstiåttemytene. Trekk fra norsk kristen radikalisme, 1967-72, 148-165; i Henry Notaker og Willy Pedersen (red.), Sykdom, sjel og samfunn. Festskrift til Nils Johan Lavik. Oslo 1991. (6 sider)

Iver B. Neuman 68’ere og makt. Samtiden 2/2001, s. 67-71 (5 sider)

Tor Egil Førland, The Radicalization of the 1960s in Norway. Upublisert paper lagt fram under den internasjonale forskningskonferansen; ”Radicalization of the 1960’s”. Södertörn Høgskola, Stockholm 2000. (17 sider)

Henrik Grue Bastiansen, Over til Oslo. NRK som monopol 1945-1981, NRKs historie, bind 3, side 364-442. (78 sider).

Utvalgte artikler i Barbara L. Tischler (ed), Sights on the Sixies. Rutgers University Press.1992.

Morris Dickstein, After Utopia: The 1960s Today. (12 sider)

Clifford Wilcox, Antiwar Dissent in the College Press: The Universities of Illinois and Michigan. (20 sider)

David Sanjek, Apocalypse Then: Apocalyptic Imagery and Documentary Reality in Films of the 1960s. (14 sider)

Det vil i tillegg vil det bli brukt egne kildekompendier knyttet til den skriftlige emne­oppgaven.