Studiehandbok 2008/2009

No er du i arkivet

 Er du interessert i årets studium?
Emnekode:
IPA303
Emnenamn:
Offentleg organisering og leiing
Nivå:
300
Studiepoeng (ECTS):
15,00
Ope / lukka emne:
Ope
Forkrav:
Ingen
Undervisningssemester:
Vår, tre vekesamlingar pluss to dagar repetisjon
Talet på semester:
1
Eksamenssemester:
Vår
Læringsmål:

Studentane skal gjennom studiet utvikle:

  • Kompetanse til å analysere og forstå utviklingstrekka og utfordringane i offentleg sektor
  • Kunnskap om perspektiv, teoriar og metodar som er relevante for offentleg organisering og leiing
  • Evne til kritisk vurdering av ulike modellar og oppskrifter for offentleg organisering og leiing
  • Evna til kritisk refleksjon over rolla som leiar

I dette emnet blir moderniseringa av offentlig sektor sett i lys av fleire perspektiv og nyare forsking med sikte på å gjere deltakarane til reflekterte leiarar med kompetanse til tolke og analysere eigen situasjon og evne til kritiske og konstruktiv vurdering av ulike modellar og oppskrifter for organisering og leiing. Sentrale perspektiv er instrumentell versus kommunikativ rasjonalitet og aktørar versus strukturar. Desse perspektiva blir nytta til å drøfte samfunnsstyring, demokratiteori, leiingsteori, organisasjonsteori, organisasjonsutvikling, modernisering av offentlegsektor og utforming av leiingsfunksjonen.

Innhald:

Samling 1: Utfordringar for og teoriar om offentleg sektor

På denne samlinga vert det lagt vekt på demokratiteori, politisk organisering, politiske prosessar og kva rolle offentleg verksemd har i samfunnet, og kva verknader ulike organisasjonsformer har for oppgåveløysinga og for brukarane.

  • Utviklingstrekk og utfordringar for offentleg sektor
  • New Public Management
  • Forvaltningskunnskap og politisk organisering
  • Demokrati som styreform, aggregerande, deltakande og deliberative demokratisyn
  • Folkevalde, administrasjon, interesseorganisasjonar m.m.
  • Demokrati og internasjonale forpliktingar og institusjonar
  • Analyse av og for politikk
  • Utforming, implementering og evaluering av politikk

Samling 2: Organisasjonsteoriar, leiingsteoriar og avgjerdsmodellar

Føremålet med samlinga er å gje eit oversyn over klassiske og nyare teoriar om organisasjonar og leiing, for deretter å utdjupe dei ulike elementa som utgjer ein organisasjon.

  • Kva er ein organisasjon og kva er organisasjonsteori?
  • Organisasjonsteoriar, framvekst, klassifisering og integrering
  • Organisasjonar og omgivnad, teknologi og kultur
  • Organisasjonsprosessar, avgjerdsteori og avgjerdsmodellar
  • Organisasjonsstruktur og organisasjonsdesign
  • Leiingsteori, framvekst, klassifisering
  • Leiarfunksjonar og leiarroller, situasjonstilpassing av leiing, leiarstilar og leiareigenskapar samt transformativ leiing

Samling 3: Reformer og organisasjonsutvikling

På denne samlinga skal vi konsentrere oss om teoriar og metodar for organisasjonsutvikling, trendar innan organisasjonsutvikling, og om modernisering av offentleg sektor

  • Forvaltningspolitikk og erfaringar med forvaltningsreformer
  • Organisasjonsoppskrifter og multistandardorganisasjonar
  • Organisasjonsutvikling, metodar og teknikkar
  • Organisasjonsutvikling i offentleg sektor
  • Leiing av endringsprosessar
Organisering og arbeidsmåtar:

Undervisninga er lagt til 3 vekesamlingar med mandag som studiedag og organisert undervisning frå tirsdag til og med fredag. I tillegg kjem ei repetisjonssamling på ein til to dagar.

  • Samling 1: Veke 3
  • Samling 2: Veke 7
  • Samling 3: Veke 17

Undervisninga er lagt opp med ein kombinasjon av forelesingar, gruppearbeid, presentasjon og drøfting i plenum m.m. Det er lagt vekt på praktiske øvingar med utgangspunkt i deltakarane sine eigne utfordringar. Det blir forventa at deltakarane driv sjølvstudium mellom samlingane og at dei leverer heimeoppgåver for kommentering og for framlegging i klassa.

Deltakarane får tilgang til eit eige elektronisk klasserom (Fronter) der program for samlingar, førelesingar m.m. vert tilgjengeleg for nedlasting, og der deltakaren kan levere oppgåver for kommentar og kommunisere med læraren og med kvarandre.

Emnet er obligatorisk i Master i samfunnsplanlegging og leiing, men kan takast som sjølvstendig vidareutdanning. Emnet utgjer saman med emna Leiing og personalutvikling og Leiing i helse- og sosialtenesta eller Skuleleiing, ei eittårig leiarutdanning som kan innpassast fullt ut i Master i samfunnsplanlegging og leiing.

Ansvarleg faglærar: Professor dr. Roar Amdam

Heimeside: http://www.hivolda.no/index.php?ID=11495

Arbeidskrav (må vere godkjende for å kunne gå opp til eksamen):

Studentane skal skrive to oppgåver. Den ein er ei heimeoppgåva som vert gitt ved starten av emnet og med høve til å levere utkast til kommentar frå faglæraren heile semesteret, og som studenten så kan bearbeide vidare for endeleg innlevering. Den andre oppgåva er ein heimeeksamen over 2 dagar i slutten av semesteret. Denne oppgåva skal skrivast utan kommentering frå faglærar. Begge oppgåvene skal formast som ein fagleg artikkel med eit omfang på ca. 12 sider (inntil 5000 ord) og skal synleggjere at kandidaten kjenner til og kan bruke litteraturen som vert brukt i emnet.

Vurdering og eksamen:

Avsluttande vurdering i emnet skjer på grunnlag av to eksamensdelar, ei heimeoppgåve og ein 2 dagars heimeeksamen (sjå Arbeidskrav). Kvar av delane tel 50%. Det blir gitt bokstavkarakter. Skalaen går frå A til F der A er best, og E er lavaste ståkarakter.

Pensum (kan bli endra fram til semesterstart):

Emnet har eit pensum på om lag 1500 sider der om lag halvparten er frå utlandet. Pensumet er samansett av fem bøker der storparten er pensum, og av utvalde artiklar og kapittel som inngår i ei kopisamling.Innhaldet i kopisamlinga kan bli endra noko i løpet av semesteret.

Samling 1: (550 sider)

Bøker der storparten er pensum

Midgaard, K. og Rasch, B. E. (red.) (2004): Demokrati – vilkår og virkninger. Bergen: Fagbokforlaget. Utvalde kapittel, 167 s. Det vil seie desse kapitla:

  • Midgaard, K.: Gode styreformer og demokrati, 30 s.
  • Gloppen, S.: Rettsstat og demokrati, 30 s.
  • Weigård, J. og Eriksen, E.O.: Deliberasjon og demokrati, 31 s.
  • Syse, H.: Fellesskap og demokrati, 20 s.
  • Hernes, H.-K: Gruppeinteresser og demokrati, 31 s.
  • Føllesdal, A.: Internasjonale forpliktelser og demokrati, 25 s.

Hill, M. (red.) (1997 eller seinare): The Policy Process. A reader. London: Prentice Hall/Harvester Wheatsheaf. Utvalde kapittel, 122 s. Det vil seie desse kapitla:

  • Gordon, I., Lewis, J. og Young, K.: Perspectives on policy analysis, 5 s.
  • Minogue, M.: Theory and practice in public policy and administration, 20 s.
  • Jenkins, B.: Policy analysis: models and approaches, 10 s.
  • Lukes, S.: Three distinctive views of power compared, 8 s.
  • Hogwood, B. og Lewis, G.: Why ’perfect implementation’ is unattainable, 9 s.
  • Hjern, B. og Porter, D.O.: Implementation structures: a new unit of administrative analysis, 15 s.
  • Sabatier, P.A.: Top-down and bottom-up approaches to implementation research, 25 s.
  • Weber, M.: Rational-legal authority and bureaucracy, 5 s.
  • Degeling, P. og Colebatch, H.: Structure and action as constructs in practice of public administration, 11 s.
  • Lipsky, M.: Street-level bureaucracy: An introduction, 4 s.
  • Hudson, B.: Michael Lipsky and street level bureaucracy: A neglected perspective, 10 s.

Artiklar og kapittel som inngår i kopisamling

  • Friedmann, J. 1978: "The epistemology of social practice", Theory and Society 6:75-92. 17 s.
  • Olsen, J.P. 1978: ”Folkestyre, byråkrati og korporativisme”, i Olsen, J.P. (red.) Politisk organisering. Bergen: Universitetsforlaget. 77 s.
  • Olsen, J.P. 1988: Administrative reforms and theories of organizations. LOS-senter notat 88/31. Bergen: LOS-sentert. 17 s.
  • Eriksen E.O. 1999a: Kommunikativ ledelse. Bergen: Fagbokforlaget. Kapittel 1. ”Management eller demokrati”. 20 s.
  • Eriksen E.O. 1999b: Kommunikativ ledelse. Bergen: Fagbokforlaget. Kapittel 8: ”Fra statsborger til kunde”. 25 s.
  • Eriksen, E.O. 2001a: Demokratiets sorte hull. Oslo: Abstrakt forlag. Kapittel 2: ”Frontlinjebyråkratene mellom fag og politikk”. 32 s.
  • Eriksen, E.O. 2001b: "Leadership in a Communicatice Perspective", Acta Sociologica 44:21-35. 14 s.
  • Jacobsen, D.I. 1997: Administrasjonens makt- om forholdet mellom politikk og administrasjon. Bergen: Fagbokforlaget. Kapittel 3. ”Administrasjonen: en politisk aktør”, 20 s.
  • Offerdal, A. 2000: “Iverksettingsteori – resultatene blir sjelden som planlagt, og det kan vere en fordel?”, i Baldersheim, H. og Rose, L.E. (red.): Det kommunale laboratorium. Bergen: Fagbokforlaget. 23 s.
  • Argyris, C. 1992: "Organisatorisk læring - single- og double-loop", i Illris, K. Tekster om læring. Fredriksberg: Roskilde Universitetsforlag. 6 s.

Samling 2: (625 sider)

Bøker der storparten er pensum

Shafritz, J.M., Ott, S.J. og Yong, S.J. (2005 eller seinare): Classics of Organization Theory.Belmont, USA: Thomson Wadsworth. Utvalde kapittel, 262 s. Det vil seie desse kapitla:

  • Chapter 1. Shafritz, J.M., Ott, S.J. og Yong, S.J: Classical organization theory, 8 s.
  • Fayol, H.: General principles of management, 13 s.
  • Taylor, F.W.: The principles of scientific management, 12 s.
  • Weber, M.: Bureaucracy, 6 s.
  • Gulick, L.: Notes on the theory of organization, 9 s.
  • Chapter 2. Shafritz, J.M., Ott, S.J. og Yong, S.J: Neoclassical organization theory, 5 s.
  • Barnard, C.I.: The economy of incentives, 10 s.
  • Selznick, P.: Foundations of the theory of organization, 10 s.
  • Chapter 3. Shafritz, J.M., Ott, S.J. og Yong, S.J: Human resource theory, or the organizational behaviour theory, 7 s.
  • Maslow, A.H.: A theory of human motivation, 12 s.
  • McGregor, D.M.: The human side of enterprise, 6 s.
  • Janis, I.L.: Groupthink. The desperate drive for consensus at any cost, 8 s.
  • Chapter 4. Shafritz, J.M., Ott, S.J. og Yong, S.J: “Modern” structural organization theory, 5 s.
  • Burns, T. og Stalker, G.M.: Mechanistic and organic systems, 5 s.
  • Blau, P.M. og Scott, W.R.: The concept of formal organization, 5 s.
  • Chapter 5. Shafritz, J.M., Ott, S.J. og Yong, S.J: Organizational economics theory, 3 s.
  • Barney, J.B. og Ouchi, W.G. : Learning from organizational economics, 5 s.
  • Chapter 6. Shafritz, J.M., Ott, S.J. og Yong, S.J: Power and politics organization theory, 6 s.
  • French, J.R.P og Raven. B.: The bases of social power, 10 s.
  • Kanter, R.M.: Power failure in management circuits, 10 s.
  • Chapter 7. Shafritz, J.M., Ott, S.J. og Yong, S.J: Organizational culture theory, 8 s.
  • Schein, E.H.: Defining organizational culture, 8 s.
  • Harrison, M.T. og Beyer, J.M.: Changing organizational culture, 10 s.
  • Chapter 8. Shafritz, J.M., Ott, S.J. og Yong, S.J: Reform through changes in Organizational culture, 9 s.
  • Ouchi, W.G.: The Z organization, 12 s.
  • Senge, P.M.: The fifth discipline: A shift of mind, 9 s.
  • Acker, J.: Gendering organizational theory, 10 s.
  • Chapter 9. Shafritz, J.M., Ott, S.J. og Yong, S.J: Theories of organizations and environments, 4 s.
  • Kahn, R.L. og Katz, D.: Organizations and the system concept, 11 s.
  • Thompson, J.D.: Organizations in action, 14 s.
  • Pfeffer, J. og Salancik, G.R.: External control of organizations: A resource dependence perspective, 12 s.

Skogstad, A. og Einarsen, S. (red.) 2002: Ledelse på godt og vondt - Effektivitet og trivsel. Bergen: Fagbokforlaget. Utvalde kapittel, 213 s. Det vil seie desse kapitla:

  • Skogstad, A, og Einarsen, S.: Effektiv ledelse: En gjennomgang av det 20. århundres viktigeste perspektiver, 24 s.
  • Byrkjeflot, H.: Ledelse på norsk: Motstridende tradsisjoner og idealer, 20 s.
  • Haukedal, W.: Norske ledere i det nye årtusenet: Hvordan oppfatter de sine roller? 18 s.
  • Glasø, L.: Emosjoner i organisasjoner og leiing, 24 s.
  • Strand, T.: Å lede er å bruke makt, 18 s.
  • Avotie, L.: Ledesle: Et mannlig territorium? 20 s.
  • Einarsen, S., Skogstad, A., Schanke Aasland, M. og Sand Bakken Løseth, A.M.: Destruktiv lederskap: Årsak og konsekvenser, 22 s.
  • Hellesøy, O.H.: Stress og mestring av stress, 20 s.
  • Colbjørnsen, T.: Byråkratiets endelikt? Ledesle av fleksible organisasjoner, 23 s.
  • Fløistad, G.: Verdibasert leiing: Kultur, etikk og kommunikasjon, 22 s.

Artiklar og kapittel som inngår i kopisamling

  • Scott, R.W. 1998: Organizations. Rational, natural and open systems. London: Prentice-Hall. Kapittel 5: “Combining the perspectives” og kapitte 6: "Conceptions of environments", 45 s.
  • Mintzberg, H. 1989: Mintzberg on management.London: Collier Macmillan Publisher. Kapittel 6: ”Deriving configurations”. 20 s.
  • Amdam, J. 1985: Alternativ og konsekvensar. Kapittel 2: Beslutning og samfunnsplanlegging. Skrift 11: Volda: Møre og Romsdal distriktshøgskule, Volda. 24 s.
  • Allison, G.T. 1969: “Conceptual models and the Cuban missile crisis”. American Political Science review, LXIII no. 3: 689-718. 30 s.
  • Strand, T. 2001: Ledelse, organisasjon og kultur. Bergen. Fagbokforlaget. Kapittel 9: ”Organisasjonsform som ledelsebetingelse”. 31 s

Samling 3: (350 sider)

Bøker der storparten er pensum

Levin, M. og Klev, R. 2002: Forandring som praksis. Bergen: Fagbokforlaget. Kapittel 1-13. 155 s.

Artiklar og kapittel som inngår i kopisamling

  • Brunsson, N. og Olsen, J.P. 1993: The reforming organization.Bergen: Fagbokforlaget. Kapittel 1: “Organizational forms: Can we choose them”. 14 s.
  • Glosvik, Ø. 2002: ”Om læring på ulike nivå i organisasjonar”. Norsk statsvitenskaplig tidsskrift, vol. 18 side 117-141. 25 s.
  • Røvik, K. A. 1998: Moderne organisasjoner. Trender i organisasjonstenkningen ved tusenårsskiftet. Bergen: Fagbokforlaget. Kapittel 14. ”Multistandardorganisasjonen”. 39 s.
  • Østerud, Ø. og Tranøy, B.S. 2001: ”En fragmentert stat?”, i Østerud, Ø. og Tranøy, B.S. (red.) Den fragmenterte staten. Oslo: Gyldendal Akademisk. 27 s.
  • Pollitt, C. og Bouckaert, G. 2004: Public management reforms.Oxford: OxfordUniversity Press. Kapittel 8: ”Reflections: management and governance”. 20 s.
  • Stoker, G. 2004: Transforming local governance. From Thatcherism to New Labour. London: Palgrave Macmillan. Kapittel 1: “The emerging system of local governance”. 18.s
  • Jessop, B. 2003: Governance and Metagovernance. Department of Sociology, Lancester University. 10 s.
  • Christensen, T og Lægreid, P. 2004: The fragmented state - the challenges of combining efficiency, institutional norms and democracy.Working paper 3-2004. Bergen: Universitetet i Bergen. Stein Rokkan senter for flerfaglige samfunnsstudier. 35 s.
  • Christensen, T. mfl. 2002: Forvaltning og politikk. Oslo: Universitetsforlaget. Kapittel 6: Forvaltningspolitikk og New public management. 22 s.
  • Christensen, T. og Lægreid, P. 2002: Reformer og lederskap. Oslo: Universitetsforlaget. Kapittel 10: ”Lederroller og refomer i regjeringsapparatet”. 22 s.
  • Vabo, S.I. og Stigen, I. M. 2004: ”Moteslaveri, interesser og behov. En analyse av utbredelse av moderne organisasjonsløsninger i norske kommuner”, Nordiske organisasjonstudier, 6,1: 48-88. 32 s.
  • Slagstad, R. 1998: De nasjonale strateger. Oslo: Pax forlag. Del IV kapittel 3: ”Politikkens gjenkomst” 25 s.
Tilrådd startlitteratur:
Forkunnskap. Ved val av pensum legg vi til grunn at studentane har grunnleggande kunnskap om offentleg sektor, organisasjonar og om leiing. For dei som ikkje har denne kunnskapen, anbefaler vi desse innføringsbøkene som dekker det stoffet som vi reknar med er kjent:
- Fimreite, A.L. og Grindheim J.E. : (siste utgåve): Offentleg forvaltning. Oslo: Universitetsforlaget.
- Jacobsen, D.I. og Thorsvik, J. (siste utgåve): Hvordan organisasjoner fungerer. Bergen: Fagbokforlaget.
- Berg, M.E. (siste utgåve): Ledelse. Verktøy og verkemiddel. Oslo: Universitetsforlaget.


Vi vil elles tilrå at de les Aadland, E. 2004: Den truverdige leiaren. Oslo: Samlaget. Dette er ei lettlest bok som omhandlar veldig mange av dei sentrale temaene vi er innom på dette emnet.


Aktuelle tidsskrift som de kan følge med i:
- Kommunal Rapport
- Stat og styring
- Magma
- Norsk statsvitenskaplig tidsskrift
- Nordiske organisasjonsstudier
- Internasjonal politikk
- Scandinavian political studies
- Organization studies

Vi viser elles til aktuelle meldingsblad som de finn linkar til i rommet vårt i Fronter.
Evaluering og kvalitetssikring:

Studentane vel tre representantar som saman med den emneansvarlege og ein annan frå instituttet utgjer fagutvalet for emnet. Fagutvalet har møte etter at undervisninga er slutt kvar torsdag under samlingane. Vi viser elles til ordningar som gjeld for kvalitetssikring ved avdelinga.

Emneansvarleg:
Professor dr. Roar Amdam


<< Attende

Utskriftsvennlig versjon


Sist endra 12.01.2009 14:39 av Administrator User