Emnet skal gi kunnskap om og utvikle studentane sin kompetanse til å forstå og analysere rus, rusåtferd og rusproblem som samfunnsskapte og kulturavhengige fenomen.
Målgrupper:
Målgrupper er sosialarbeidarar, helsepersonell, lærarar og andre med relevant fagbakgrunn som ønskjer å utvikle innsikt og medvit om rus- og avhengigheitsproblem, og som ønskjer å nytte denne kunnskapen i vidare kompetansebygging og/eller i profesjonelle relasjonar med menneske med rusproblem.
Rusproblematikk vert primært kasta lys på med forskingsbasert kunnskap frå fagområda pedagogikk, sosiologi og sosialpsykologi, men andre forståingsmåtar vert også trekte inn. Kurset er delt inn i tre hovudtema:
Tema 1: Ulike perspektiv på avhengigheit
- Avhengigheit som fenomen
- Bruk av rusmiddel i historisk perspektiv
- Bruk av rusmiddel i kulturelt og sosialt perspektiv
- Avhengigheit, marginalisering og fattigdom
Tema 2: Bruk av rusmiddel i eit familie- og kjønnsperspektiv
- Kvinner og menn sin bruk av rusmiddel, kjønnsskilnader
- Born i familiar der det er rusproblem
- Ungdom og rus
Tema 3: Rus og samfunn
- Rus og arbeidsliv
- Rus, vald og kriminalitet
- Rus og sjølvmord
- Ruspolitiske føringar, politikkutforming
Kurset er organisert som halvtidsstudium over eitt semester. Undervisinga er konsentrert til tre vekesamlingar:
Samling 1: Veke 35
Samling 2: Veke 40
Samling 3: Veke 45
Det vert nytta varierte undervisnings- og læringsformer, mellom anna artikkelseminar der studentane presenterer delar av pensumlitteraturen for kvarandre. Kommunikasjonen mellom studentane innbyrdes og i høve til høgskulen vil for det meste skje ved hjelp av e-læringsverktøy (Fronter).
Det er krav om minst 80 % frammøte på undervisningssamlingane.
Det er krav om minst ei rettleiingskontakt i samband med utkast til heimeoppgåva (sjå vurdering og eksamen).
Vurderinga skjer på grunnlag av ei individuell heimeoppgåve (4000 ord) og ein individuell fem timars skuleeksamen. To studentar kan gå saman om å skrive oppgåve, då vert omfanget av ord utvida, jf. eigne retningsliner. Det vert gjeve ein samla karakter for prestasjonane i emnet. Heimeoppgåva og eksamen tel likt ved fastsetting av karakteren.
Det vert gjeve bokstavkarakter. Skalaen går frå A til F, der E er lågaste ståkarakter.
Pensum er på ca. 1000 sider. Delar av pensum er artiklar som er sett inn i kompendium (K) som ein får kjøpt på HVO sitt hustrykkeri i Berte Kanuttehuset. Studentane vel sjølve i tillegg ca 200 sider tilleggslitteratur til heimeoppgåva. Vi gjer atterhald om endringar i pensum fram mot studiestart.
Andersson, Gunvor, Maria B. Arvidsson, Bodil Rasmusson & Karin Trulsson (2006) Missbrukande föräldrar, utsatta barn och socialt arbete. Nordisk alkohol- & narkotikatidskrift. Årg. 23, nr. 1, s. 45-56 (K)
Arbeids- og Sosialdepartementet (2005) Regjeringens handlingsplan mot rusmiddelproblemer 2006–2008 (15 s) (K)
Dawkins, Marvin P. (1997) Drug use and violent crime among adolescents. Adolescence Vol. 32, Summer 97, s. 395-405. 11 s (K)
Duckert, Fanny, Kari Lossius, Edle Ravndal og Bente Sandvik (2008) Kvinner og alkohol. Oslo: Universitetsforlaget (ca 160 s)
Fekjær, Hans Olav (2004): Rus. Oslo: Gyldendal Akademisk Del 1–4 . 176 s.
Fekjær, Silje & Hilde Pape (2004) Når ”alle” doper seg. Tidsskrift for ungdomsforskning, Årg. 4, nr. 2, s. 21-32. 11 s. (K)
Fjær, Svanaug (2005) Norsk narkotikapolitikk <http://www.forebygging.no/scripts/cgiip.exe/WService=forebygging/cwindex.html?program=d_emneside.html?hPKey9566hParent588&hDKey1> [Lesedato 04.08.2008] (3 s) (K)
Heggen, Kåre (2004): Velferdstatens marginale ungdomsroller. Tidsskrift for velferdsforsking. Vol. 4. s. 229-238. 9 s (K)
Helle, Jorunn, Nina Arefjord og Arvid Skutle (1999): Sosialt nettverk, parforhold og rusmiddelmisbruk. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, Årg. 36, nr. 3 s. 202–209. 8 s. (K)
Høie, Magnhild M. og Britt D. Sjøberg (2007): Forbannede elskede barn. Narkotikamisbruk sett i lys av pårørendes erfaringer. Oslo: Cappelen Akademisk forlag. S. 70-173
Killén, Kari og May Olofsson (red.) (2003): Det sårbare barnet. Barn, foreldre og rusmiddelproblemer. Kommuneforlaget. Oslo. Kap. 1, 2, 4, 5 (ca 70 s)
Lalander, P. (2005). Mellan självvalt och påtvingat utanförskap: en analys av sju kvalitativa studier om unga narkotikaerfarna människors tankar om narkotika. Stockholm, Mobilisering mot narkotika. 72 s. (K)
Nesvåg, Sverre og Terje Lie (2004) Rusmiddelbruk blant ansatte i norsk privat arbeidsliv. I Nordisk alkohol- & narkotikatidskrift Årg. 21, nr 2., s 91-109. 18 s (K)
Nesvåg, Sverre, Ellen Ramvi og Else Tungland (1999): Arbeidslivet i forandring. Nye rammer for alkoholbruk. Nordisk alkohol - og narkotikatidsskrift. Vol. 16, nr. 3, s. 191–203. 12 s (K)
Nesvåg, Sverre (1994): Rusmiddelbrukens kulturelle forankring. I Temaserie 1994: 2, Rusmiddeldirektoratet & Sosial- og helsedepartementet. s. 53–76. 23 s. (K)
Nordlund, Sturla (2008) What is alcohol abuse? Addiction research and theory Vol. 16, nr. 1, s. 85-94 (K)
Nordlund, Sturla (2007) The influence of EU on alcohol policy in a non-EU country Journal of substance use. Vol. 12, nr. 6, s. 405-418 (K)
Rossow, Ingeborg (1996) Alkohol og selvmord. I W. Pedersen og H. Waal Rusmidler og veivalg. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag 13 s. (K)
Sandberg, Sveinung, Christine Viland og Willy Pedersen (2007) "Joint, joine, dele, være sammen": hasjmarkedets konsekvenser for bruk, risiko og avhengighet. I Sosiologisk tidsskrift Årg. 15, nr 4, 317-336. 20 s. (K)
Schultz, Jon-Håkon (2007) Ungdom og rus. Innvandrerungdom møter norske rusvaner. Kap 1-5 (s 7-127) Oslo: Universitetsforlaget 120 s.
Waal, Helge (2005) Avhengighet. http://www.forebygging.no/cwobjekter/studie5.pdf [Lesedato 04.08.2008] 24 s. (K)
Emnet vert evaluert i samsvar med HVO sitt kvalitetssikringssystem