Studiehandbok 2008/2009

Studiet sikter mot å gi perspektiver, kunnskaper og verktøy som er nødvendig for å fylle ulike lederroller. Dette innebærer at studiet både skal bidra til utvidet forståelse for rammefaktorer på organisasjonsnivå, og økt innsikt i personlige lederkvalifikasjoner.

Studiet skal skape økt forståelse for det endringspresset som helse- og sosialtjenesten står overfor, bl.a. gjennom sterkere krav til myndiggjøring av brukere og ansatte og økt arbeidsinnvandring. Helse- og sosialtjenesten er preget av profesjoner med høye krav til selvstendig yrkesutøvelse. Studiet skal kvalifisere til å gå inn i slike ledelsesutfordringer på en offensiv og løsningsorientert måte.

Å utvikle kompetansen innenfor områdene personalledelse, samarbeid og endring er bærebjelken i studiet. Endringskompetanse innebærer at ledere både er i stand til å initiere endringer i egen organisasjon, og til å lede omstillinger som følge av helse- og sosialpolitiske reformer og krav. Denne kompetansen kan ikke bare utvikles på et generelt grunnlag, men ut fra institusjonelle særtrekk ved tjenestene.

Målsettingen er å gi studentene en innføring i sentrale ledelsesbegreper og -metoder, som grunnlag for en problematiserende tilnærming til utfordringer i helse- og sosialtjenesten. Studiet skal bidra til både økt faglig innsikt og personlig trygghet. En ønsker å kvalifisere ledere til:

• å se sammenhenger mellom organisasjonsmessige forhold og egen lederrolle
• å vurdere egen virksomhet, faglig og organisatorisk
• å bidra aktivt til samarbeid på tvers av fag og organisasjoner
• å gå aktivt inn i ulike lederroller, med særlig vekt på ledelse av endringsprosesser
• å ivareta personalledelse på en måte som fremmer engasjement og effektivitet i egen organisasjon
• å forvalte økonomiske og øvrige ressurser på en ansvarlig måte
• å ta hensyn til relevant lovgivning i utøvelsen av saksbehandling og ledelse

Utdanningens mål er derfor å utvikle handlingsorienterte ledere som er kritisk reflekterende til egen rolle. Dette innebærer å vurdere og grunngi egen lederatferd. I dette ligger det et ønske om å utvikle ledere med en åpen og bevisst holdning til de muligheter og utfordringer som ledelse i helse- og sosialtjenesten kan innebære.

Forholdet mellom teori og praksis

Forholdet mellom praksis og teori viktig. Dette kommer til uttrykk på flere måter:

• problemstillinger og faglige perspektiver som trekkes opp skal være gjenkjennelige i forhold til lederes hverdag
• studentenes erfaringsbakgrunn og studentgruppens tverrfaglige sammensetning utgjør en viktig ressurs i undervisning og veiledning
• fokus på ledelse, samarbeid og endring tilsier at studenten både vil lære å reflektere over organisatoriske problemstillinger, og samtidig utvikle handlekraft og evne til å omsette beslutninger i praksis

En av visjonene for studiet er dermed å lære av praksis, og samtidig endre og dermed forbedre praksis på bakgrunn av nye, teoretiske perspektiver.

Studiet er gruppert i fem hovedtemaer. Disse temaene skal samlet bidra til å sette ledelse og lederatferd inn i en organisatorisk og samfunnsmessig kontekst, og klargjøre sentrale rammefaktorer for ledelse i helse- og sosialtjenesten.

Pensumspesifikasjonene kan bli endret.

Tema 1: Styring, organisasjon og ledelse i helse- og sosialtjenesten

• Institusjonelle særtrekk og styringsformer i helse- og sosialtjenesten
• Kultur, struktur og sosiale prosesser i helse- og sosialtjenestens organisasjoner
• Profesjon, makt og konflikt
• Fra ledelse til management
• Brukermedvirkning og empowerment

Tema 2: Ledelse av endringsprosesser

• Endringsledelse
• Læring og organisasjonsutvikling
• New Public Management – implementering i helse- og sosialtjenesten
• Samordning, samarbeid og samhandling

Tema 3: Personalledelse

· Det gode arbeidsmiljø

· Helse i organisasjoner

· Ledelse av profesjonelle medarbeidere

· Kommunikasjon og konflikt

· Håndtering av mangfold

Tema 4: Juss i helse- og sosialtjenesten

• Regler for organisering av virksomhet

· Oversikt over helse- og sosiallovgivningen med fokus på lovregulering av tjenester, kvalitetskrav og rettigheter

· Arbeidsgiverfunksjonen i offentlig virksomhet

· Juridiske rammer for endring og omstilling i helse- og sosialtjenesten

Tema 5: Økonomistyring i helse- og sosialtjenesten

• Økonomistyring og ledelse i helse- og sosialtjenesten
• Ressursforvaltning og finansieringsformer
• Budsjett og regnskap som instrument i økonomistyringen

Undervisningen organiseres i 9 samlinger, vanligvis av to dagers varighet. Mellom samlingene arbeider studentene med litteraturstudier og oppgaveløsninger.

Undervisningsmetodene vil variere i forhold til tema. Siden studieprogrammet utfordrer til personlig og faglig vekst, forutsettes involvering og aktiv deltakelse fra studentene.

Fordi målet med studiet er å kvalifisere ledere både gjennom refleksjon over erfaringer og ved nye perspektiver fra teori og forskning, er erfaringsutveksling sentralt.

Ingen

I høstsemesteret skriver studentene en individuell hjemmeoppgave på ca. 3000 ord i organisasjonsteori. Oppgaven blir karaktersatt og innregnet i samlet sluttkarakter med 20 %. I månedsskiftet november/desember skal det også leveres en individuell oppgave i juss. Karakteren på denne oppgaven teller 10 % av endelig karakter. Det blir stilt krav om obligatorisk frammøte på samlinga i økonomi.

I vårsemesteret skal det skrives en gruppeoppgave på ca. 7000 ord der hovedtemaet er ledelse. Denne oppgaven blir karaktersatt og innregnet i samlet sluttkarakter med 30 %. Studiet avsluttes med en individuell, skriftlig eksamen på 6 timer som blir innregnet i samlet sluttkarakter med 40 %.

Det blir benyttet bokstavkarakterer, der beste karakter er A og dårligste F. Dårligste ståkarakter er E.

Aldgate, J. m/fl. (red., 2007). Enhancing social work management : theory and best practice from the UK and USA, Kap. 1, 2, 4 og 6 [ca. 75 sider]

* Askheim, O.P. (2003), Empowerment – konsekvenser og dilemmaer i arbeid med funksjonshemmede, i Skolepsykologi nr. 4 2003. [13 s.]

* Axelsson, R. & Bihari Axelsson, S. (2006). Integration and Collaboration in Public Health: A Conceptual Framework. International Journal of Health Planning and Management, 21: 1-14. [15 s.]

* Berg, O. (2006). Fra politikk til økonomikk: den norske helsepolitikks utvikling det siste sekel. Oslo: Den norske lægeforening, tidsskriftets skriftserie. Kap. 4. [28 s.]

Brekk, Å. (2007). Rettslige rammer for ledelse i helse- og sosialtjenesten. Kompendium. [200 s.]

* Brilliant, E.L. (1986). Social Work Leadership: A Missing Ingredient? Social Work, 31(5), 326. [5 s.]

* Byrkjeflot, H. og S. Neby (2005). ”Norge i Norden: Fra etternøler til pioner i reformering av sykehussektoren?” i Stigen, I. og Opedal, S. (red.) 2005. Helse-Norge i støpeskjeen – søkelys på sykehusreformen. Bergen: Fagbokforlaget. [24 s.]

Ekeland, T. (2004). Konflikter og konfliktforståelse for helse- og sosialarbeidere. Oslo: Gyldendal, hele boken med unntak av siste kap. [170 s.]

* Gammelsæter, H. og D.O.Torjesen (2005). ”Ledelse mellom autonomi og innsyn i helseforetaket”, i Nordiske organisasjonsstudier, 7 (2005), nr. 2. [13 s]

Grennes, C. E. (1999). Kommunikasjon i organisasjoner. Oslo: Abstrakt forlag as. Del 1 [100 s.]

* Gausdal, B. (1998). Læring i organisasjoner: teoretiske perspektiv. I Nordhaug, O. (red.) Strategisk personalledelse. Oslo: Tano Aschehoug. [20 s.]

Jacobsen, D.I. (2004). Organisasjonsendringer og endringsledelse. Bergen: Fagbokforlaget. (Kap.1,2 og 6-9). [160 s.]

Olsen, J. A. (2006). Helseøkonomi. Oslo: Cappelen akademisk forlag. Hele boken unntatt kap. 6. [120 s.]

* Olsen, J.P. (2006). Maybe it is time to rediscover bureaucracy?, i Journal of Public Administration Research and Theory, 16(1):1-24

* Olsvold, N. (2003). Profesjonsetikk i helsereformenes tid. Sosiologi i dag, årgang 33, nr. 2, s. 5 - 30. [25 s.]

Orvik, A. (2004). Organisatorisk kompetanse – i sykepleie og helsefaglig samarbeid. Oslo: Cappelen Akademisk forlag. kap. 7, 8, 9, 10. [168 s.]

* Pedersen, A.R. (2005). Ledelsesvirkeligheder i sundhedssektoren – en narrativ analyse af forandringsledelse. I boken Offentlig ledelse i managementstaten. Forlaget Samfundslitteratur, 2005 [s. 287 – 301]

* Rasmussen, B. (2000). Hjemmesykepleien som grådig organisasjon. Makt og ansvar i desentraliserte organisasjoner. Tidsskrift for samfunnsforskning, nr. 1, s. 38-57. [20 s.]

* Rønning, R. (2005). Den institusjonelle ydmykingen. Nordisk sosialt arbeid, nr. 2, 2005, vol 25. s. 111-121. [11 s.]

Seeberg, M.L. (2007). Velferdsstaten møter verden. Gyldendal akademisk forlag. [132 s.]

* Sigstad, H.M.H. (2004). ”Brukermedvirkning”, i Spesialpedagogen 0404. [6 s.]

Strand, T. (2007). Ledelse, organisasjon og kultur. Bergen: Fagbokforlaget. (Del 1: s. 11 – 108, del III: s. 179 – 185, del V: 433 - 534 ). [ ca. 500 sider]

* Thylefors, I. (2002). Ledelse innen helse og utdanning: stiller det spesielle krav? I: Einarsen, S. og A. Skogstad (red). Ledelse på godt og ondt. Bergen: Fagbokforlaget. [17 s.]

* = finnes i kompendium

Emnet blir evaluert i samsvar med HVO sitt kvalitetssikringssystem