Studieprogramnamn

Sosialt arbeid: barnevernspedagog

Engelsk studieprogramnamn

Bachelor in social work; Child Care Workers

Studietype

Bachelorgradsstudium

Studiepoeng (ETCS)

180 studiepoeng

Studielengd

6 semester

Opptakskrav

Generell studiekompetanse (formell, eller etter vurdering av realkompetanse)

Innleiing

Barnevernspedagogstudiet i Volda har sin forløpar i sosialpedagogikkstudiet, etablert i 1971 ved tidlegare Distriktshøgskulen i Volda. I 1980 vart utdanninga omarbeidd til barnevernspedagogutdanning, den første treårige i landet.

Studieplan for barnevernspedagutdanning er regulert av rammeplan og forskrift, fastsett av KUF 28.01.1999, seinare regulert 01.12.2005 av Utdannings- og forskningsdepartementet, med heimel i lov av 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler. Studiet kvalifiserer for relevante vidareutdanningar og mastergradsstudium.

Barnevernspedagogen sin kompetanse er retta inn mot barn og unge sin familiesituasjon og nærmiljø. Oppgåvene omfattar både førebyggjande- og klientretta arbeid, sakshandsaming og oppfølging. I arbeidet sitt skal barnevernspedagogen leggje til rette for gode oppvekstvilkår gjennom omsorg og oppseding, og behandling ved spesielle høve. Barnevernspedagogen har eit ansvar for å ha barnet og den unge i fokus i arbeidet sitt, og til å rette arbeidet mot familie og omgjevnadane elles.

Barnevernspedagogens arbeid vert utøvd både i og utanfor institusjonar, hovudsakleg innanfor kommunale og statlege tenester. Dei fleste barnevernspedagogar arbeider i institusjonar og ved barnevern-/Nav-kontor. Nokre arbeider også med førebyggande arbeid, i psykiatri- og rusfeltet, og i skule- og oppvekstsektoren.

Ved barnevernspedagogstudiet i Volda vert følgjande kompetansar og perspektiv sett som særleg sentrale utviklingsområde:

Studenten si innlevingsevne og relasjonskompetanse
Sosialarbeidaren utøver sosial kontroll over andre menneske, samtidig som rolla som sosialarbeidar inneber å utøve omsorg, formidle tenester og forsvare rettane til brukarane. Dette føreset at ein kan leve seg inn i brukaren sin livssituasjon og oppleving av hjelpeapparatet, kan etablere tillitsfulle relasjonar og samhandle med brukar og andre.

Analytisk kompetanse
I sosialt arbeid står ein overfor komplekse situasjonar og problemstillingar, som berre i liten grad kan løysast på ein regelbunden måte. Dette inneber at sosialarbeidaren treng både faktiske kunnskapar og kompetanse til å kunne analysere situasjonar som grunnlag for val av handlingar.

Forvaltningskompetanse
Sosialarbeidaren forvaltar og formidlar samfunnsmessige ressursar. Til dette trengs kjennskap til ordningar og rettar, og evne til å forvalte desse med sosialfagleg kompetanse og i samsvar med gjeldande regelverk.

Solidarisk heilskapsperspektiv
I møte med brukarar som på grunn av ulike hindringar ikkje vil vere i stand til, eller ha vanskar med å realisere sine menneskelege behov, treng sosialarbeidaren ei heilskapleg forståing av mennesket sin livssituasjon fysisk, psykisk, sosialt, materielt og kulturelt. Sosialarbeidaren skal gi bidrag til at den einskilde skal kunne kome over eller kompensere for slike hindringar, frigjere ressursar og utløyse meistringsevne.

Førebyggande perspektiv
Førebygging er eit generelt perspektiv som er relevant i dei fleste yrkesposisjonar og overfor dei fleste arbeidsoppgåver som sosialarbeidaren står overfor. Førebyggande tiltak kan rette seg mot individ, gruppe, organisasjon, og kan hindre at problem og vanskar oppstår, held seg ved like eller vert utvikla vidare.

Læringsutbytte

Læringsutbytte er definert i kunnskap, ferdigheiter og generell kompetanse.

Kunnskap

Det er eit mål at ein barnevernspedagog med fullført studium skal ha

• kunnskap om og forståing for korleis samfunnsmessige strukturar og prosessar skaper og vedlikeheld sosiale problem
• kunnskap og forståing for barn og unges utvikling og læring, og kva som fremjer og hemmer gode oppvekstvilkår
• kunnskap om sosiale og psykososiale problem for barn, unge og deira pårørande
• kunnskap om generelle forvaltningsmessige prinsipp, kjenne lover som omhandlar barn og unge
• kunnskap om fleirkulturelle oppvekstmiljø
• kjennskap til hovudmål og verkemiddel i barne-, ungdoms- og familiepolitikken
• oversikt over hjelpeapparat og tenesteområde

Ferdigheter

Det er eit mål at ein barnevernspedagog med fullført studium skal kunne

• utføre saksbehandling som ivaretar barn og unges behov og rettigheter
• vurdere kritisk hovedmål og virkemidler i barne-, ungdoms- og familiepolitikken, og kan virke som premissleverandør for avgjerder i hjelpeapparatet og overfor politiske myndigheiter og andre samfunnsaktørar
• anvende kunnskap om hjelpeordningar i arbeidet med å redusere barn og unges sosiale problem i samarbeid og samhandling med brukarar/klientar og andre yrkesgrupper
• planlegge, iverksetje og evaluere tiltak for å betre og sikre barn og unges livsvilkår - i samarbeid og samhandling med dei det gjeld
• arbeide fagleg i barn og unges daglige miljø, inkludert ulike institusjonar der barn og unge oppheld seg
• arbeide i relasjonar prega av krysspress og interessemotsetnadar og handtere konflikter med fokus på barn og unges interesser
• arbeide med menneske med ulik virkeligheitsoppfatning og ha evne til yrkesutøving i fleirkulturelle kontekster

Generell kompetanse

Det er eit mål at ein barnevernspedagog med fullført studium skal

• møte barn og unge og deira pårørande med respekt og empati, og sjå respekt og likeverd som grunnleggende føresetnadar for yrkesutøving
• kunne ta utgangspunkt i brukarar sine behov i sitt arbeid, og kunne planlegge og organisere tiltak i samarbeid med dei menneske det gjeld
• vere solidarisk med menneske som befinn seg i ein utsett marginal posisjon når det gjeld livsvilkår og livskvalitet, ha kompetanse til å synliggjere og fremje deira rettar og interesser, og evne til å samarbeide med dei
• kunne reflektere over og grunngje si verksemd i forhold til overordna faglege og etiske perspektiv, og kan sjå si eiga yrkesrolle i eit kritisk lys
• kunne bidra til at den som treng hjelp frå helse- og sosialsektoren får eit eigna tilbod
• ha kunnskap om organisasjonens plass i samfunnet og eigen plass i organisasjonen
• ha kunnskap om andre yrkesgrupper, og vurdere eigen og andres kompetanse i konkrete samhandlings- og samarbeidssituasjonar
• kunne delta i fagleg utviklingsarbeid, ta i bruk nye arbeidsmåtar som følgje av forsking og anna fagleg innovasjon
• ha forståing for verdien av eigen personleg og fagleg vidareutvikling
• kunne dokumentere, kvalitetsutvikle og evaluere sitt arbeid

Fagleg oppbygging

Internasjonalisering

I tredje semester kan studentar studere ved internasjonale læreinstitusjonar og ha prosjektarbeid i utlandet. I femte semester kan studentar ha klientretta praksisstudium ved utanlandske organisasjonar og institusjonar som HVO gjer samarbeidsavtale med. Utreisande studentar må ha gode språkkunnskapar for landet dei skal til.

Det kan bli arrangert studieturar og ekskursjonar, der studentane er aktivt med i planleggingsprosessen.

Praksis

Praksisstudia er den delen av utdanninga der studentane gjennom direkte kontakt med yrkesfeltet og brukarar av sosialfaglege tenester, skal få høve til både å kunne relatere dei teoretiske kunnskapane til praktisk sosialt arbeid, og få trening i praktisk yrkesutøving. Høgskulen har som mål å skape best mogleg samanheng og integrasjon mellom dei ulike læringsformene. I den samanheng vil det vere aktuelt å eksperimentere med ulike praksisformer.

Praksisstudia er ein viktig del av yrkesrettinga i utdanningane. Praksisstudia går i hovudsak føre seg i tilknyting til eksterne institusjonar/organisasjonar/nærmiljø under rettleiing av faglærarar og erfarne sosialarbeidarar. I studiet er det fleire praksiselement som i hovudsak vert avslutta med presentasjonsseminar. Praksisperiodane har eit samla omfang på om lag 20 veker.

Feltstudie - studentane skal i fleire semester gjere seg kjende med praksisfeltet gjennom t.d. ekskursjonar, arbeid med særskilte problemstillingar knytte til feltet og liknande.

Prosjektpraksis – i tredje semester arbeider studentar gruppevis med undersøking av ei problemstilling som tar utgangspunkt i utvalde tema til no i studiet, og som er relevant i forhold til yrkesfeltet.

Klientretta praksisstudium – i femte semester har studentane rettleia praksis i eksterne institusjonar der sosialt arbeid vert praktisert, og der samarbeid og samhandling med klientar/brukarar og andre profesjonar er sentralt.

Anna som vedkjem gjennomføringa av studiet

Høgskulen i Volda utdannar både barnevernspedagogar og sosionomar. Sosialarbeidarstudenten får eit felles kunnskaps- og identifikasjonsgrunnlag gjennom ein felles studieprofil og stor grad av felles undervisningsaktivitet. Gjennom dette får studentane kjennskap til kvarandre sin særlege kompetanse, som gir grunnlag for større fokus på tverrfagleg samhandling.

I tillegg til tradisjonell undervisningsaktivitet er det studentaktive arbeids- og læringsformer, som til dømes studentstyrte seminar, gruppearbeid, skriftlege arbeidskrav og ferdigheitstrening.

Fleire læringselement i studiet, som til dømes kompetanse i samhandling og kommunikasjon, medvit om verdiar og haldningar, kan ein ikkje utan vidare tileigne seg ved sjølvstudium. Slike kompetansar utviklar ein best i felles læringsmiljø. Det er såleis knytt deltakingsplikt til undervisningsaktivitetar.

Pensum er ei ramme for omfanget av faglitteratur som studia skal innehalde og som det kan eksaminerast i til eksamen. Pensum er om lag 10.000 sider, fordelt på tre studieår. Deler av pensum kan vere sjølvvalt, og godkjent av instituttet.

Studenten må ha oppfylt alle obligatoriske krav og bestått alle eksamenskrava på eit årssteg for å gå vidare til neste årssteg i studiet.

Det følgjer eigne forskrifter og retningsliner for godkjenning av klientretta praksisstudium og prosjektpraksis, og for vurdering av skikkaheit.

Evaluering og kvalitetssikring

Studiet blir evaluert systematisk mellom anna ved at studentar evaluerer kvart emne individuelt og i evalueringsseminar, og ved jamlege møte i fagutval der tillitsvalde studentar frå barnevernspedagogstudiet og sosionomstudiet møter fagpersonar frå Institutt for sosialfag

Instituttet har eigne retningsliner for kvalitetssikring.

Studieprogramansvarleg

Vidar Myklebust, tlf. 7007 5202, vm@hivolda.no

Studieprogramkode

BVPBV

Avdeling

Avdeling for samfunnsfag og historie