Studiehandbok 2006/2007

Studieprogramnamn
Journalistikk

Studietype/nivå
Bachelorgradsstudium

Studiepoeng (ETCS)
180 stp

Studielengd
6

Opptakskrav
Generell studiekompetanse, kvotering, sjå Samordna opptak (SO)

Læringsmål

Målet med journalistutdanninga er å
- gi studentane systematisk trening i journalistisk arbeid og kunnskapar om journalistikk som fag
- gi kunnskap om ulike medium, deira rolle og oppgåver
- gjere studentane kjende med forsking om massemedia, journalistikk og journalistisk etikk
- gi kunnskap og innsikt i aktuelle samfunnsspørsmål, og øve opp evna til å nytte samfunnsvitskaplege analysemodellar
- gi studentane ei bevisst haldning til tale-, bilde- og skriftspråket som sosiale fenomen og kommunikasjonsmiddel
- utvikle studentane sine evner til samarbeid og utvikle kollektivt ansvar

Innhald

Bachelorgraden i journalistikk ved Høgskulen i Volda er sett saman av obligatoriske og valfrie emne (sjå tabellar). Dei obligatoriske emna utgjer 130 sp og må takast i fastsett rekkefølgje (sjå nærare om emneplanar for utdanninga). Spesialiseringsemna har opptaksavgrensing.

Ved studiestart må studentane settje opp utdanningsplan i samråd med faglærar. Programansvarleg skal minne studentane om retten til utdanningssamtale gjennom informasjonssystemet ClassFronter. I utdanningsplanen inngår valfrie emne. Desse emna kan takast på avdelinga, andre avdelingar på høgskulen eller ved andre utdanningsinstitusjonar i Noreg eller utlandet (sjå emnetabell for valfrie emne frå avdelinga lenger ned).

Søkjarar som har minst 50 sp frå tidlegare utdanning, kan innpasse desse i journalistutdanninga. Søkjarar med utdanning i mediefag eller har delar av journalistisk utdanning frå tidlegare, kan søkje om innpassing av desse i den obligatoriske delen av utdanninga. Dei får rådgjeving om gjennomføring av studiet i utdanningssamtalen. Om lag halvparten av studentane gjennomfører journalistutdanninga på to år grunna innpassing av tidlegare utdanning.

Dei ulike emna i journalistikk og medievitskap må takast i stigande rekkefølgje. Studentane må søkje spesialisering i avis, fjernsyn eller radio ved studiestart. Det meste av undervisninga er likevel felles, og det er arbeidsoppgåver på tvers av spesialiseringane. I eit treårig studieløp kan studentane velgje ei ekstra spesialisering.

Studiet er arbeidskrevjande med obligatoriske innleveringsoppgåver og obligatorisk deltaking i interne øvingsproduksjonar. Studentane skal gjennomføre journalistiske øvingar og vurdere sine eigne arbeid i høve til relevant teori. Studiet spenner frå dei enklaste journalistiske arbeidsteknikkane og til meir analyserande og undersøkjande journalistikk.

God journalistikk krev dugleik på desse områda:

• Journalistiske idear og nyhendevurdering

Journalistar må kvar dag vurdere idear og prioritere nyhende. I tillegg til god allmennkunnskap er sentrale hjelpemiddel teori om medias rolle og funksjon i samfunnet, om nyhendekriterium og nyhendekjelder. Området blir dekt gjennom forelesingar og øvingsoppgåver i plenum og gruppevis i redaksjonane, og omfattar både lokale og nasjonale nyhende.

• Journalistisk undersøking

Journalistisk undersøking er viktig i all reportasje. Sjølvstendig journalistisk undersøking er eit vilkår for ein uavhengig journalistikk, og målet med kurset er å settje studentane i stand til å gjennomføre prosjekt i undersøkjande journalistikk. Undervisninga startar med grunnleggjande teknikkar som referat- og intervjuteknikk, og til faget høyrer også kjeldekunnskap, kjeldekritikk og innsynsrett. Undervisninga blir gitt som forelesingar og obligatoriske oppgåver. Kjeldekart, oppbygging av indeksar og kronologiske oversyn vert nytta som arbeidsreiskapar i kurset.

• Mediespråk og formidling

Målet med undervisninga er å gjere studentane medvitne om sentrale eigenskapar ved skriftspråk, talespråk og bildespråk. Sjangerkonvensjonar, retorikk, språksosiologi og språknormering blir tatt opp i undervisninga. Gjennom øvingar og medieprodukt skal studentane lære god og korrekt språkbruk, og bli i stand til å dyrke fram ein personleg stil. Undervisninga tar til med innføring i sjangerkonvensjonar for talt og skrive mediespråk, særleg knytt til nyhendeformidling. Seinare tek ein for seg tilhøvet mellom skrift og tale, og retningslinjer for individuell og redaksjonsbestemd språkbruk, avhengig av sjanger/format. Ein kjem òg inn på språksosiologiske emne som språk, makt og kjønn, og pensum inneheld også fagartiklar om særdrag ved språkbruk og formidlingsmåtar i radio, fjernsyn og avis.

• Medieetikk

Gjennom forelesingar, praktiske døme og oppgåver får studentane kunnskapar om medieetikk og korleis den avgrensar seg til lovgjevinga. Tidleg i studiet får studentane ei grunnleggjande innføring i medieetikk og det lovverket som regulerer journalistisk arbeid. Seinare arbeider studentane vidare med sentrale område som pressefridom, pressejus og kjeldevern. Gjennom utdanninga skal studentane utvikle sine evner til å analysere og vurdere medieetiske problem.

Krav til gjennomføring av studiet

I alle semestra er det obligatoriske oppgåver, individuelle og/eller gruppeoppgåver. Det er som regel korte fristar for å løyse oppgåvene. Desse oppgåvene må vere godkjende før studenten kan gå vidare i arbeidet.

Studentane får kommentarar på journalistisk innhald og språk. Oppgåvene får vurderinga godkjend/ikkje godkjend. Studentar som får ikkje godkjend har høve til å levere nytt svar på same oppgåva to gonger. Får ei oppgåve ikkje godkjend for tredje gong, må studenten levere svar etter ny oppgåvetekst. Studentar som leverer ei oppgåve etter innleveringsfristen, har ikkje krav på å få retta ho før i slutten av semesteret, ei veke etter innleveringsfristen for den siste oppgåva. Dersom oppgåvesvaret ikkje vert levert før oppgåvegjennomgangen, må studenten løyse ny oppgåve. Studentar har ikkje rett til å delta i intern praksis ved høgskulen før alle obligatoriske oppgåver i JOU101 er godkjende.

Journalistisk arbeidsteknikk
Undervisninga i emnet er knytt til spesialiseringane. Det er obligatorisk deltaking. Studentar som ikkje er til stades når bruk av teknisk utstyr blir gjennomgått, må dokumentere for faglærar at dei har nødvendig kunnskap om faremoment og bruk av utstyr. Kursa blir avslutta med ein munnleg eksamen med karakteren stått/ikkje stått.

Kva studiet kvalifiserer for

Journalistutdanninga ved Høgskulen i Volda utdannar journalistar til redaksjonar i heile landet. Journalistyrket er eit fritt yrke som rekrutterer folk med ulik bakgrunn. Stadig fleire vel journalistutdanning som innfallsport til eit yrke som ønskjer kunnskapsrike, kreative journalistar med ei bevisst haldning til yrkesrolla si.

Praksis
Det er fire periodar med obligatorisk praksis. I dei tre første periodane er det intern praksis, og studentane arbeider i øvingsmedia ved avdelinga; avis, fjernsyn, nettavis eller radio. I siste semester blir studentane som hovudregel utplasserte i riksdekkjande eller regionale medieverksemder. Praksisutplasseringa blir avtalt mellom faglærar og vedkomande medieverksemd, og fordelinga tek omsyn til studentane sine ønske.

I praksisperiodane ved høgskulen vert det lagt vekt på rettleiing, evaluering og refleksjon rundt journalistiske problemstillingar. Det blir laga vaktplanar som studentane må fylgje og gjere dei oppgåvene dei blir tildelte. Studentane skal òg delta i evalueringa av studentproduksjonane.

For å ha rett til ekstern praksisplass må studenten ha fullført alle eksamenar og obligatoriske oppgåver i journalistikk 1 - 3 og medievitskap 1 og 2.

Evaluering og kvalitetssikring

Alle program og emne i avdelinga blir evaluerte i samsvar med Høgskulen i Volda sitt system for kvalitetssikring.

Studieprogramkode
JOUBV